Fraaflyttar og Heimflyttar – en fjordmovie

December 7, 2010 § 4 Comments

(Kjære lesar, klarte ikkje å skriva historia vår før eg fann eit anna språk. Det blei bokmålet denne gongen)

Innrøm det. Du har en roteskuff, du også. Alle hjem har. En skuff eller hylle eller kurv med praktiske ting. Penner, post-it-lapper, kjøleskapsmagneter, AA-batterier unbraconøkler fra Ikea og skjorteknapper du har glemt hvor tilhørte. Disse skuffene har forskjellige navn. ”Saker og ting”, kan det stå ett sted. Papir, saks og teip-skuffen, kan den hete i et annet hjem. Hos de fleste utvikler den seg til en real roteskuff.

Jeg har en sånn roteskuff, men den er dessverre inni meg og er merket ”kjærlighet og diverse”

Bare å innrømme det med en gang. Hun dro. Ikke fordi det isolert sett var best men det blei ikke bedre her, mente hun. Så hun dro. Siden jeg er en Heimflyttar, kan vi kalle henne..tja, Fråflyttar.

Frøken Fråflyttar som pekte på vårens blomster, lo og tok hver av krokusene som en personlig seier. Frøken Fråflyttar som lot sjøgangsbrisen blåse de lange gardinene rundt seg før hun gikk barføtt over plener og stein og slapp seg frydfullt i fjorden. Frøken Fråflyttar fant fram kåpene, snudde kalenderen fra september til oktober med et smil og la en dypere farge leppestift i bilspeilet mens hun rattet med knærne., Men også den Fru Fraaflyttar strikket skjerf mens vi drakk vin og så gullrekkene, kulturstripene og hørte frontene på søndagsradio, det var som om hun visste at jeg kunne trenge noe å varme meg på denne langvinteren. Noe annet, noen andre enn henne.

Så er det å gå tilbake til skuffen og gruble og tenke, som Prøysen sa eller kunne sagt, på ”håffær  æille tek andre enn deg”. I skuffen er det ikke mye som kan lime sammen det som er ødelagt.

Teiprullen har blitt en sirkel igjen, det er umulig å finne enden på teipen.

Superlimet har ikke hatt skrutoppen på i det siste, og er størknet. En pakke flatbatterier, nei. Penner med farge, ja, en kan jo saktens skrive det av seg, men det hjelper ikke på sikt, ei heller nåleputa som ligger der som ei ribba rose.  Men se, der ligger en saks.  Hæhæ. Skarp og fin, med oransje håndtak. En saks. Riktig fristende er den.

Og da er det på tide å minne om at man kan skade seg mer i roteskuffer enn det som allerede er i stykker. Så jeg lukker roteskuffen, går bort til vinduet og ser ut over fjorden. Ikke én båt. Ikke én lanterne, ikke liv i det hele tatt. Og fjorden stirrer tilbake, som om den kjenner igjen vinterversjonen av seg sjøl i en heimflyttar som står ved vinduene med blankt blikk.

Advertisements

§ 4 Responses to Fraaflyttar og Heimflyttar – en fjordmovie

  • Mokka says:

    What?! På bokmål?? Det klinger jo ikke like bra, må jeg innrømme. Du hadde fint klart å skrive dette på nynorsk :). Og jeg trodde da vitterlig at Heimflyttar og Fråflyttar var én og samme person. Akk o ve!

  • stjernetyven says:

    Uvant å lese deg på bokmål. Det rare var at mens jeg leste, hørte jeg det på nynorsk i hodet. Eller kanskje snarere, jeg hørte det slik jeg forestiller meg at du snakker.

    Jeg har nemlig en lignende roteskuff i hjertet. Kanskje har vi alle det. Jeg kjenner iallefall det mørke suget i magen når jeg leser.

  • stjernetyven says:

    Søren – det snek seg inn et “nemlig” for mye. Herved strøket.

  • I roteskuffen ligger det et klisterhjerte, vinkorker fra den gang – og en sløv saks.

    Jeg liker deg også på bokmål.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

What’s this?

You are currently reading Fraaflyttar og Heimflyttar – en fjordmovie at Heimflyttar's Blog.

meta

%d bloggers like this: