Forfall

December 29, 2010 § 1 Comment

Tida mellom jul og nyttår er ei tung dump av restemiddagar, mørke, kaker som skranglar i boksane og papir ein skulle hivd ut vinduet, men ein ventar til det forrige er henta og resirkulert før ein fyller opp den grøne dunken ved garasjen, slik ein ventar på ein ny og rein i januar.

Eg skal kjenne kulda sleppe og skylaget lett litt for litt, akkurat som dråpar fyller opp ei avkutta oljekanne som står under den lekke takrenna for å ta av for skvetten. Med ein ny vår kjem det ei ny takrenne. Som eg sa i fjor. Og nye bord, som i fjor. Verveggsdraumen er der. Forfallet og, men før eg og våren tek oss på tak, skal det bere vere skrive med ein pekefinger på doggruta i gangen:

Eg er mykje meir redd for  at aprilbladet på kalenderen viftar i trekken frå fjorden og eg ikkje har lagt merke til krokusen som kom.

Advertisements

§ One Response to Forfall

  • Maryathome says:

    Jeg kjenner at håpet risler bak stengte dører og frostdvale. Orda dine skaper noe i meg. Øyeblikk som jeg ønsker å holde fast på. Jeg setter meg foran et bilde som endres for hver gang jeg ser opp.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

What’s this?

You are currently reading Forfall at Heimflyttar's Blog.

meta

%d bloggers like this: