Roteskuff

March 1, 2011 § Leave a comment

(morgonkåseri i P2 onsdag 2. mars kl 0726. Sidan det blir lese, er det skrive på bokmål.)

 

Innrøm det. Du har en roteskuff, du også. Alle hjem har en skuff eller hylle eller kurv med praktiske ting. Penner, post-it-lapper, kjøleskapsmagneter, AA-batterier unbraconøkler fra Ikea – og skjorteknapper du har glemt hvor tilhørte.

Disse skuffene har forskjellige navn. ”Saker og ting”, kan det stå ett sted. Papir, saks og teip-skuffen, kan den hete i et annet hjem. Hos de fleste utvikler den seg til en real roteskuff.

Jeg har en sånn roteskuff, men den er dessverre inni meg og er merket ”kjærlighet og diverse”

Bare å innrømme det med en gang: Hun dro. Ikke fordi det isolert sett var best men det blei ikke bedre her. Mente hun. Så hun dro.

Du veit, jeg ville prøve å finne en springsteenplass inne i fjorden. Et nordvestlandets New Jersey,  et hus ved havet i en bygd som skulle være akkurat lik den jeg forlot i 1985-86 da Bruce Springsteen sang ” no retreat, baby, there´s no surrender”.

 

Hun ble med fordi hun elsket meg. Nå gjør hun visst ikke det lenger.

Siden jeg er en heimflyttar, må vi kalle henne..tja, @Fråflyttar.

Frøken Fråflyttar som pekte på vårens blomster, smilte –  og tok hver av krokusene som en personlig seier.

Frøken Fråflyttar som lot sjøgangsbrisen blåse de lange gardinene rundt seg før hun gikk barføtt over plener og stein og slapp seg frydfullt i fjorden.

Frøken Fråflyttar fant fram kåpene, snudde kalenderen fra september til oktober med et smil og la en dypere farge leppestift i bilspeilet mens hun rattet med knærne.

Men hun var også den Frøken Fraaflyttar som strikket skjerf mens vi drakk vin og så gullrekkene, kulturstripene og hørte frontene på søndagsradio.

 

Jeg trengte ingen andre, bare noe annet. For ekesmpel å gjøre fysisk arbeide. Så jeg ga meg hen til to tilhengerlass med ved som kom veltende inn på tunet når den første frosten satt i bakken. Din patetiske, vesle mann, tenkte jeg. Når det skurrer med den du bor med, går du til det tause og bare forsvinner for henne. Akkurat som fedre har gjort før oss, bestefedre. Slik menn ofte gjør i norske sosialrealistiske bøker og filmer. De går i kjelleren og spikker noe, de mekker bil – eller kaster seg over to tilhengerlass med ved.

En dag hørte jeg utgangsdøra smelle og lyden av to tunge kofferter som ble dratt over grusen på gårdsplassen. Da jeg la fra meg øksa og tittet rundt hjørnet, så jeg bygdas eneste drosje komme skliende ned grusveien.

Så var det å gå tilbake til roteskuffen og gruble og tenke, som Prøysen sa eller kunne sagt, på ”håffær dom tek æille andre enn deg”. I skuffen er det ikke mye som kan lime sammen det som er ødelagt.

Teiprullen har blitt en sirkel igjen, det er umulig å finne enden på teipen. Du vet hvordan det er med teip. Enten fungerer den helt perfekt eller ikke i det hele tatt. Jeg tror det var slik hun forestilte seg at et forhold skulle være.

Superlimet har ikke hatt skrutoppen på i det siste, og er størknet. En pakke flate batterier. Nei. Det hjelper ikke. Penner med farge, ja, en kan jo saktens skrive det av seg, men det hjelper ikke på sikt, ei heller nåleputa som ligger der som ei ribba rose.  Men se, der ligger en saks.  Hæhæ. Skarp og fin, med oransje håndtak. En saks. Riktig fristende er den.

Og da er det på tide å minne om at man kan skade seg mer i roteskuffer enn det som allerede er i stykker. Så jeg lukker roteskuffen, går bort til vinduet og ser ut over fjorden. Ikke én båt. Ikke én lanterne, ikke liv i det hele tatt. Og fjorden stirrer tilbake, som om den kjenner igjen vinterversjonen av seg sjøl i en heimflyttar som står ved vinduene med blankt blikk.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

What’s this?

You are currently reading Roteskuff at Heimflyttar's Blog.

meta

%d bloggers like this: