Slik eg tvinna håret ditt før du sovna

June 27, 2011 § Leave a comment

(Morgonkåseri i NRK P2 27/6 kl 0726, skrive på bokmål og lese av @Kvalshaug)

 

Der var hun. Der. Ikke? Jo, jeg måtte rygge litt tilbake, gjennom en slak sving, men her ute på bygdene er vi ganske trygge på at det ikke kommer noen bak. Vi vet hvor folk kjører og hvor fort de pleier å komme. Folk bruker ikke blinklys heller. Alle vet hvor den og den bilen pleier å svinge av.

Så jeg rygger gjennom svingen, gir på litt og vrir inn på en gårdsvei.

Der står hun.

Hun er min ungdoms kjæreste, hun som ikke dro herfra, men ble værende og nå ser hun bare rart på en som har kommet flyttende hjem.

Jeg snakker ikke om skjønnheten fra andre siden av fjorden som pleide å gjemme klærne sine under en stein og svømme over sundet til kjæresten sin om kveldene og ta på seg hans store skjorte – som også lå under en stein.

Det er ikke noe sensasjonelt jeg ser på, ville folk si. Folk  her i fjorden er litt lei av turister som peker og tar bilder – eller hjemflyttere som kommer tilbake og skal oppdage alt på nytt.

 

For meg er det en sensasjon. Hun er foran meg. Her. Nå. Minst tyve år for seint. Men der står hun. La oss si at det er en hesje jeg ser på. Ja, en hesje. En blond og halvtørr skjønnhet, satt opp i en liten bue.

Jeg slår av motoren og går mot enden av hesja. Der tar jeg tak i en tråd som stikker ut og åndsfraværende blir jeg stående og tvinne den mellom fingrene slik jeg pleide å tvinne håret ditt før du sovnet. Det vil si, det var det jeg burde gjort, men man blir redd for å vekke FOR mange gamle minner.

I stedet står jeg og har lyst til å stupe under hesja, komme ut på andre siden og riste av meg alt etterpå. Det var det vi drømte om da vi var ungdom og kjørte rundt bygda og tilbake igjen i utrygge biler. Vi trodde det var en vegg et sted, et sted litt unna hvor vi aldri hadde vært. Vi trodde vi kunne kjøre dit den veggen var, smette under og komme ut et annet og mer spennende sted. I stedet lærte vi at veien til andre og mer spennende steder var lenger enn lang – og at den samme veien tilbake etter noen år var plent umulig. Så vi, ungdommen fra denne fjordbygda, ble værende i et limbo.

Limbo var ikke noe sted å være, det var akkurat det samme som vi hadde opplevd noen år før. Da trodde vi at alt skjedde et annet sted enn der vi var. Det trodde vi også i limbo, men holdt fast. Vi prøvde å få stadig bedre jobber, stadig større hus, stadig flere ting å putte inn i disse husene, stadig flere barn som vi bannet på skulle bli lykkelige, som ikke skulle bli som oss. Det var den synlige siden av det.

 

Så var det den andre. Hver gang jeg satte på ei plate av Springsteen eller Creedence, var jeg tilbake i kjellerstua. Hver gang jeg spiste bacalao, var tankene et annet sted enn i selskapet. Hver gang jeg så et kjent registreringsnummer, en bil fra hjemfylket, fikk jeg los. Skilter med bokstavene UX og UR var som en hundefløyte. Da nevnte jeg for henne at vi burde flytte hjem. Men det var like sikkert som at man må betale skatt og smøre seg for sola; det skulle hun IKKE.

Så jeg fortsatte å være dratt mellom den jeg var og den hun ville jeg skulle være, fortsatte å være i limboland, helt til jeg plutselig ikke var der lenger.

 

Nå er jeg her igjen. Ved en hesje over et småbruk ved fjorden og ter meg som en tosk. Det er bare en hesje. Nei, vent. Den er mer. Da folk nesten sluttet å hesje, tok de vegg i livene våre. Ikke alle fikset det like godt. Tore ble revisor. Torbjørn ga opp og giftet seg med henne jeg fikk mitt første kyss av. Han fikk jobb i kommunen, hun ble healer og jeg ble bare et vagt minne for dem begge.  Det er de som bor på dette småbruket. Og de har bodd her hele tiden.

Her, hvor de har to ljåer lent opp mot en vegg. De har bladene vendt mot hverandre og bladene på ljåene ser ut som parenteser som bare venter på å bli satt rundt disse dagene i juni.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

What’s this?

You are currently reading Slik eg tvinna håret ditt før du sovna at Heimflyttar's Blog.

meta

%d bloggers like this: