Det er slike ting eg tenker slike morgonar

June 29, 2011 § Leave a comment

(Morgonkåseriet i P2 onsdag 29/6, lese av @Kvalshaug)

La meg ro deg ut til holmen. Ja, deg. Akkurat nå. Nå som sola begynner å stå skrått innover fjorden, legger fjellene svarte og sjøen ser ut som noe de har laget på et aluminiumsverk.

Ei åre nedi, så den andre, stig på. Der, bak tofta står det kaffe, vær forsiktig. Vent til vi er ute av strømmene her inne ved land. Den rømte oppdrettslaksen liker å stå her og føne seg, enda det er torskens plass.

Vi kan dorge lenger ut. Jeg ror. Du sitter med en finger over ripa og holder et snøre høyt i sjøen. Bare legg deg tilbake, det er et stykke ut til holmen. Når du bor inne i en slik fjord, er det et stykke til det meste. Spesielt til folk som vil være med på en slik rotur en tidlig morgen i juni.

Hører du hvordan det drypper av årene? Reketrålerne er inne for lengst og skipstrafikken ute i leia, går på nattestid. De siger sakte forbi mens vi sover, på vei mot langt mer spennende steder enn dette. Der har vi lykta som smyger sitt sjuke lys ut i skumringen. Ser du holmen nå? Ikke? Så du tror ikke den finnes? Neivel. Så eksisterer den ikke, men hva så? Er man ikke alltid på vei mot en holme i livet der gresset er grønt, svabergene er vasket runde i kantene og en hegre basker som et Sikorsky-helikopter når den letter?

Det er slike ting jeg tenker slike morgener, sånn i tilfelle man skal få bruk for det. Det står én tallerken på frokostbordet. Slik er det blitt. Hun hadde store drømmer enn dette, og dro etter dem. Jeg har også drømmer, men de er her.

I går gikk jeg ned til båten, en fjorten fots færing, som lå halvt oppe i støa. Vi har hatt mye fint sammen, men er blitt to sentimentale, halvgamle, halvt havarerte skapninger begge to med umalt ripe, sprekker i trevirket og vi ser oss ikke lenger om etter en ny havn. Jeg bøyde meg over ripa og tok på den, omtrent som man klapper en gammel venn på skuldra. Vi snakker ikke lenger om kvinner.  Tro meg; kvinnene snakker heller ikke lenger om oss.

Så ringte hun. En mobil i brystlomma kan bryte stillheten ved en fjord på mer brutalt vis enn en måke.

Jeg burde besvart det anropet.

I dag skal jeg gjøre noe folk her fra fjordbygda ikke gjør. Det kommer en buss med turister og varaordføreren skal guide rundt i bygda. Jeg har tenkt å bli med bussen. Ikke fordi  jeg er så forbasket fremmed, men for å se hva vi forteller de få tilreisende vi har og eventuelt hvorfor de aldri mer kommer tilbake. Om jeg skal gjette, blir det slik.:Varaordføreren ønsker velkommen på fjordadialekt og hakker avgårde om næringsutvikling. Vi er jo mulighetenes kommune. Vi er et Norge i miniatyr.

Da er det jeg skal bøye meg fram til setet foran der det sitter en utenlandsk kvinne som forlengst har slått på iPoden sin. Jeg skal kakke henne på skuldra, prove å være vennlig og forklare at jeg bor her, men ikke er slik. Jeg skal spørre om hun ikke vil bli med på en liten rotur. Ja, i en ekte båt. Jo, den er gammel, men har sjel. Hun skal reagere positivt på ordet sjel. I neste setning bruker jeg ordet autentisk og sier “as we locals do”. Dette skal gjøre susen. Så hun setter seg til rette på tofta, mildt skeptisk. Hun slipper dorgesnøret uti mens jeg ror behersket og lar det dryppe godt av årene mellom hvert tak. Fiskesnøret som renner mellom de lekre neglene hennes,  et fremmed ansikt og åpent sinn, ei som stiller gode spørsmål om hvordan det er å leve, hvordan det er å leve her ute i naturen.

Jeg ror henne ut til holmen og en hegre letter mot horisonten. Når vi klyver i land på holmen, skal jeg dra litt på det, og si, som planlagt, at joda, det er vel slike øyeblikk vi lever for.

Så – vil du bli med? La meg ro deg ut til holmen. Ja, deg. Akkurat nå. Det er ingen grunn til å utsette noe i dette livet eller å la være å seg utsette for det.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

What’s this?

You are currently reading Det er slike ting eg tenker slike morgonar at Heimflyttar's Blog.

meta

%d bloggers like this: