Det er nok lyset, det er nok lyset

June 30, 2011 § 1 Comment

(Morgonkåseri i P2 torsdag 30/7, lese av @Kvalshaug)

Folk sier de sover mindre om sommeren, at det er lyset. At de trenger mindre søvn. Folk legger seg senere og vekkes tidligere av ei lav sol inn i soverommet. De utsetter kroppene sine for både sol og varmt sommerregn, os fra grillen, sjøvann, kutt fra einekjerr. Vi velter oss i natur, velter naturen over oss og folk sier det er lyset, at lyset på denne årstiden får dem til å gjøre det.

Jeg vet at med lyset kommer det også et stort mørke. Det heter sommerferie. Her ute i fjordbygdene i utkanten av bade kartet og stedene der folk er villige til å bo, er vi ikke plaget med turister. Jeg skulle ønske vi var det. Vi hadde trengt noen telt på jordene, folk som gikk rett opp til bonden for å kjøpe melk eller noen bobilturister som fisket alt for nær oppdrettsanlegget. Det ser jeg mange andre steder har, men de kaller turistene en plage. Alle har sitt, vi har nesten ingenting, så vi må dra på ferie, mot det store mørket.

 

I elleve av tolv måneder prøver vi å leve livene våre på siden av hverandre. Oppføre oss skikkelig, ja, men ikke komme for nær. Så drar vi til trange campingvogner til Oppdal eller Sverige eller vi drar til trange leiligheter i Syden. Vi drikke for mye, elsker for lite og leser absolutt alt i VG. Og vi kaller det ferie, men vi har ikke hatt mye fri fra oss sjøl, som jo er hensikten med ferie – å gjøre som Knut Hamsun skrev, å drive ikring og være sig selv til lit forundring.

Når vi har kommet til campingvogna eller den trange leiligheten i Syden, kaster vi oss over VG og Dagbladet, og det er da det begynner å bli dystert. Er det ikke myggen eller flatten, er det alkoholfarene, muligheten for å bli skilt, slått ned, solbrent, ranet, skimmet i minibanken eller robbet av en rumensk bande i løpet av ferien. Bilen kan bli påkjørt, båter kjører for fort, hunder kan få karantene, Katter kan bli ensomme, vi kan rett tog slett bli syke, ensomme og ganske mørke av å ha ferie.

Vi tikker og går gjennom høst og vinter. Slik er det å være protestantisk norsk. Løvet fallet for våre føtter, men vi tar det greit. Bakken fryser til, vi er vant til frost. Snøen laver og legger seg bløtt før den er borte neste dag. Vi takler det. Regnet står stritt inn fra alle sider. Vi har ikke fortjent bedre.

Høst og vinter bøyer vi oss for årstidene og misnøyen og surmuligen i oss selv, og skylder på alt og alle, ikke minst på hverandre og meteorologene.

Våren er et glimt av håp. Først nå våger vi å tro på sommeren, før det slår oss. Fellesferien er nær. Fellesferien er den skumle guttegjengen som står langs skoleveien og truer med bank.

Naboene mine, Audhild og Egon, er et perfekt par. De lever både ved siden av hverandre og intenst sammen i en kombo av felles interesser, sakte tenkte tanker og et lite glass vin under varmelampa på verandaen. Vestlandssommeren er slik. Den krever varmelmape, men ikke så mye mer. Her har Audhild og Egon alt. De drar på dagsturer med båten, med grill og nistekurv. Hun fniser litt når de kommer i land. Han gir henne hånden over ripa, holder den noen sekunder og ser på henne med det blikket som gjør at de hører sammen, holder sammen.

Jeg star og ser på alt dette. Prøver å ikke stirre, men observere. Jo lenger ut på sommeren vi kommer, jo nærmere fellesferien vi kommer, jo mørkere blir jeg. Folk har de godt. Det er fint. Jeg skal verken på fellesferie eller noe annet sted der det er tett med folk.

Kan ikke mordersneglene, flåtten, rumenerne som rundstjeler, dødbier, giftige blomster, syke bier, salmonella, banksvindlere og andre statistiske størrelser også tatt seg en tur ut hit? Da hadde det minste skjedd noe som kunne forandret saker og ting og en lang sommer.

Nei, det er nok lyset, det er nok lyset. Ikke nødvendigvis det som henger over horisonten fra den første koppen pulverkaffe til langt på kveld. Det er nok lyset du har i deg. Det som er alt for blått.

Advertisements

§ One Response to Det er nok lyset, det er nok lyset

  • MT says:

    Audhild og Egon har det fint,og godt med kvarandre trur eg.
    Kanskje er det slik at vi ser andres liv i eit lys slik vi sjølv ynskjer det….

    Det blåe lyset inni ein set farge,men eg tenkjer at det frambringar eit breidt spekter med valørar som mange går glipp av.

    Det er ein smule annaleis å lese orda dine på bokmål 🙂
    Marieklem

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

What’s this?

You are currently reading Det er nok lyset, det er nok lyset at Heimflyttar's Blog.

meta

%d bloggers like this: